Børiøyra til Lomsdal

En sommer med hensynsløs og uforpliktende turgåing i hjemtraktene er i ferd å avsluttes. Inspirert av tidligere bragder blir vandringen nok en gang lagt til Lomsdal. Denne gangen er det noe mer lavterskel-tur over utflukten. Leirbålkompanjong Ole organiserer båtskyss inn Storbørja slik at utgangspunktet for sekkebæringen starter i Børiøyra innerst i fjorden. Det skal nok bli godt å ikke gå fra Tosbotn til Trofors også (Tidligere tur: Lomsdal-Visten).

GOPR0516.jpg

Grått vær, men fortsatt fint på tur.

Sekkene er fullpakket med pølser, flesk, egg og bacon. Fiskestengene er selvsagt med, men fra tidligere ekskursjoner har vi sultet til oss erfaring nok til å ikke stole blindt på disse. Selv om det er vått overalt er det ingen kald dag. Solen glimter til mellom skybruddene og luftfuktigheten beregnes til rundt 300 %. Dette hvis vi kan regne oss selv som luft.

Bregneskog

Ole i bregne skogen.

Regn fra oven, vann i bekken og mye høyvokst grønn vegetasjon mellom en salig blanding løv og bartrær passeres i det melkesyra begynner og hinte sin ankomst i bærende lemmer. Vannet som nytes rett fra bekken smaker friskt og kjøler kjærkomment ned de to varme fjesene som gnus grådig nedi fylte hender. Etter en liten time er det eneste som fortsatt er tørt i reisefølget humoren.

GOPR0523.jpg

Solen gløtter frem innimellom.

Blåbær er det nok av og vi forsyner oss lystent av dette sensommer matfatet som er så flott servert. Ei og annen molte finner også veien ned gapet i forbifarten.

GOPR0551.jpg

Breivassfossen.

Etter en kjapp lunsj i Strompdal kommer vi oss videre innover i villmarken. På toppen av den forserte steinura tar vi oss en pust i bakken og monterer fiskestengene. Nå er vi der. Det fiskes aktivt rundt alle tjern uten noe særlig hell. Det som viser interesse for agnet er så smått at det nesten kan klassifiseres som rogn. Solen skinner skikkelig igjennom og vi koser oss uansett, fisk eller ikke fisk.

GOPR0586.jpg

Lomsdal er litt av et paradis.

Det føles godt å komme fram til leirplassen hvor den snart berømte Lomsdalskoia ligger laftet i harmoni med granskogen rundt. Forbi renner et rolig parti av elva som fråder både lenger oppe og lenger nede, men ikke akkurat her. Tørre sokker introduseres for skrukkete føtter og det som tørkes kan forsøkes hengt opp på strategiske plasser rundt Jøtul ovnen som jobber på dugnad mens vi sitter å sipper i oss ett par grove kjeler kaffe.

GOPR0613.jpg

De tykke tømmerveggene holder regn og mygg ute.

Det blir fort varmt å sitte inne med fyr i ovnen så vi rigger til med presenning over bålplassen utendørs. Her nytes grillede pølser til lyden av rennende vann og knitrende bål. En virkelig herlig kveld.

bål.jpg

Middagstid og filosofering.

Vi våkner til nok en fuktig morgen. Det har regnet hele natten gjennom. Økingen i vannstanden er umulig å overse. Vannet har nok steget en god meter fra bålet brant ut i går kveld. Det skal bli veldig interessant å vasse tilbake mot Strompdal nå tenker vi. Heldigvis har kroppen nye krefter etter hvilen.

GOPR0658.jpg

Vannlinja står greit over normalen.

Men før vi tenker mer på retretten skal formiddagen fordøyes. Kaffevannet blir kokt utendørs over bålet og de mektige vannmassene beundres der de driver forbi.

GOPR0645.jpg

Det som var en liten bekk i går er blitt en formidabel vollgrav som ikke er så lett å passere lenger.

En sightseeing runde oppe ved den gamle gården er selvsagt når man først er her inne og vi er piss blaute allerede før vi kommer fram dit. Sekkene plukkes opp ved koia på tur tilbake og vi vasser i retning Strompdal igjen. Det blir mange omveier da enkelte parti rett og slett er flødd over av vannmassene. Alt av myrer og vegetasjon er mettet av vannet, så det har ingen plass å gjøre av seg. Motivasjonen er langt fra dårlig, men den vedlikeholdes uansett med hopp og sprett i diverse søledammer og gjørmepytter. Det er ikke ofte man treffer på slikt ‘utedag i barnehage’ vær. Vi koser oss. Det meldes om eventyrlig fiske også i dag, må da påpeke at eventyr er oppdiktede og ikke sanne.

GOPR0679.jpg

Litt heftigere vannføring enn da jeg ruslet gjennom dalen tidligere i sommer.

Våte opp til nesa tar vi inn på koia i Strompdal. Alt henges til tørk foruten de fårete glisene vi har i fjeset mens bamsemumsen fortæres sammen med ett par dype kopper nytrekt kaffe. Sjansen for at noe som helst er tørt til i morgen er fraværende, men et forsøk verdt er det konkluderer vi. Selv om det ikke vil ta mer en 100 meter gjennom den tykke vegetasjonen før det er bløtt igjen uansett.

GOPR0682.jpg

Godt å komme opp fra myrterrenget for noen kilometer.

Solen skinner igjennom i det vi laster sekkene i bilen på andre enden av fjorden dagen etter og setter kursen hjem.

Flere bilder under:

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s