Padling og vandring i Femundsmarka 2020

Året 2020 ser ut til å bli litt annerledes. Pandemi herjer vilt på alle kanter rundt i verden. For vår del blir det ikke store omveltningen i ferieplanene. Norgesferie var designet på tapeten uansett. Det passet bra å rømme avsted til et fristed, der avstand og antibac ikke var noe tema. Vi pakket telt, gummibåter og fiskestenger og tok første skip inn i Femundsmarka.

Etter en behagelig natts opphold på planert campingplass med moderne sanitetsanlegg på Båtstø Camping ved ankelen av Femunden, er vi veldig klare for å komme i gang. Sitringen i kroppen til å pakke sekken for langtur får igjen utløp når teltet trøs ned i pakkposen. Det er deilig å atter engang gjennoppdage sommerens morgendugg i gresset. I går kveld hadde vi burger av Sik og Elg på en av Norges mest øde take-away sjapper, restauranten til Femunden Nasjonalparkhotell på Elgå. Vi tasser ned til brygga der Fæmund II, innsjøens stolthet, har anløp.

1 - Elgå Fæmund II

Fæmund II til kai på Elgå.

Det er nydelig vær å krysse Femunden i. Vi sitter ute på toppdekk med hver vår vaffel og kaffekopp og nyter disse siste pustene av moderne gastronomi før dietten planlegges over på sjokolade, fisk og grøt den kommende uken. Sjøen er blank stille og solkremen har allerede begynt å jobbe for lønna si.

2 - Røa Fæmund II

Fæmund II forlater oss som eneste avstigende passasjerer på Røa.

Vel fremme ved Røavassdragets utløp stiger vi av Femundscruiset. Vi blir møtt av et glohett terreng. Svetten sildrer allerede før vi får øye på stien inn gjennom den gamle furuskogen. Hoftebelter strammes og vi tar fatt på sommerens eventyr.

3 - Røa sti

Steinete, men fin og godt merket sti fra Røa opp mot Røvollen DNT-hytte.

Det er lett framkommelig og godt merket opp til Røvollen DNT-hytte. Vi følger stien langs elveløpet ett stykke før den tar av gjennom skogen. Etter at sola har flyttet seg litt på himmelen titter hytta frem innimellom furu og fjellbjørk. Hele veien blir vi iaktatt av gamle furuer som har fulgt med på vandrere i mange flere generasjoner enn vi kan minnes. Myggen følger med den også, helt fra start!

6 - DNT sti

Ikke noe problemer å orientere seg her.

4 - Røvollen

Røvollen.

Videre inn, forbi Røvollen, etter litt frem og tilbake i diverse steinur når vi Nedre Roasten. Sekkene går i lyngen og turens første og andre bit sjokolade får virkelig gjennomgå.

DCIM101GOPROGOPR4645.JPG

Nedre Roasten = luft i Packraftene!

Årets turinvestering var packraft. Jeg har siklet etter en av disse helt siden jeg leste en gang for mange år siden at de var laget av samme stoff som romdrakter! Utgiften blir fort avskrevet i det 25 kg sekk blir fortøyd til fordekket på denne. Et ganske greit alternativ til mine egne skuldre sier jeg meg selv enig i.

DCIM101GOPROGOPR4647.JPG

Å padle på stille vann med en slik må sies å være et veldig godt alternativ til å snuble rundt i steinur med tung sekk.

Myggen som har vært med oss fra starten gir ikke slipp før vi er langt ute på vannet. Vi padler rundt og prøver fiskelykken mens vi holder utkikk etter en brukbar leirplass. På østsiden av vannet tar vi sikte på noe som viser seg å være en strand. En privat strand må være et godkjent tilfluktssted for den varme ettermiddagssolen.

DCIM101GOPROGOPR4650.JPG

Her skal vi nok trives tenkes det.

Selv om det lå snø å is her for ikke mange ukene siden virker det som vassdraget har ligget lenge nok til gjæring. Myggen har klekket og temperaturen i vannet begynner å komme seg. Håpefull for at fisken har startet sommerbeite går ettermiddagen og kvelden på forskjellige forsøk for å lure noen eksemplarer opp på land. Her svømmer bare utspekulert fisk, viser det seg.

DCIM101GOPROGOPR4652.JPG

Godt med et friskt bad etter en lang dag i solsteiken.

I det solen senker seg ned bak den gamle furuskogen i vest, gjør gresset seg klart til å motta natteduggen samtidig som soveposene omfavner oss med et farlig begjær. Vi sover til summingen av tusen mygg på utsiden av teltduken.

12 - Camp 2 natt

Natt ved Nedre Roasten.

Dagen etterpå er vi på nytt friske til sinns og tildels i kropp. Bakken har tatt seg en grundig sjekk av kroppens anatomi gjennom natten, så jeg er stiv som et gammelt brød når jeg står opp. En god slump sterk kaffe og rundt 5 kvarters formiddagsfiske myker opp de fleste ledd uten noe nevneverdig problem.

Med fiskestanga rigget og gummibåten klar, forlater vi det første kapittelet på ferden og vender gummi-baugen videre inn i vassdraget.

Det som kan sies om padleturen over Øvre Roasten er at det var en bra dag å være flagg på. Vinden tvang oss til å ta en ekstra kaffe- og sjokoladepause halvveis over. Vi ble nødt å ta en hel kaffekjele pause hvor vi ikke kunne gjøre annet enn å kose oss og vente på bedre forhold.

DCIM101GOPROGOPR4698.JPG

Ved vanns ende var det bare å knyte gummibåtene på sekkene.

Da vi omsider hadde karret oss til toppen av Roasten, uten et eneste napp på snøret som hang bak(!), ble vi nødt til å bære vår bagasje et stykke. Målet for etappen var Grislehåen. Lovnader om gigantiske fiskefangster, helt uten sidestykke, lå og lokket. Selv gikk jeg med håpet om å lande den største ørreten som noensinne hadde satt sin buk på norsk jord. Hvordan denne planen utartet seg skal jeg ikke avsløre enda.

Etter litt gymnastikk gjennom skog og ur med en to og en halv meter lang gummibåt knytt fast på hver vår sekk var det godt å endelig komme ut på vannet igjen.

15 - Fiske Grislehåen

Flotte forhold.

Enda en ettermiddag og kveld ble brukt til finpussing av kunsten å overleve i villmarken. Men etter kun å ha fått moderlandet på kroken ble det Real Turmat til kvelds denne dagen også.

19 - Camp 3 Herlige kulisser

Selv om fisken glimret med sitt fravær kunne vi ikke gjøre annet enn å nyte omgivelsene.

17 - Camp 3 kveld

En av flere nydelige solnedganger i Røavassdraget.

Ved daggry var det nok engang bare å velte seg ut av drivhuset vi sov i. Solen skinte og man kan vel ikke være lenger enn vi nå har vært inne i Femundsmarka uten å få vekslet agnet inn i ørret.

Neste etappe står for tur og etter hver vår skål med havregraut er vi begge fulle av energi og pågangsmot. Vi har sett vak på vak, men det er mest sannsynlig småfisk som er oppe å lukter på frisk luft. Andrea tok ei gjedde i utkanten av sivet, men uten stålfortom greide den å lure seg unna.

21 - Gåetappe mot Storbuddhåen

Gruppebilde før neste skogsetappe.

22 - Storbuddhåen utløp

Vannveien til Storbuddhåen.

Jeg står å ser på en fin stekeørret ved entréen til Storbuddhåen. Stangtuppen pisker sluken noen meter forbi i det jeg knerter 6 mygg i ett vift over panna. Sola steker i det jeg sveiver sakte, med små rykk, forbi truten på dagens lunsj. Men desverre for meg tok ikke denne karen stål-valuta. Og heldigvis for fisken lå markboksen godt gjemt nede i sekken til den hadde glidd forbi. Vi padler fiskeløs videre omlag 40 kast senere. Det er som med fisk som med kvinnfolk. De liker å frekke seg til, men er vanskelig å få på kroken…

IMG_4280

Storbuddhåen.

Lystne på å nyte livet mer enn å padle motstrøms i motvind finner vi oss straks en odde å tre i land på. Det er godt å strekke på bena etter noen timer med padling. Jeg tar med det viktigste (fiskestang og melkesjokolade) og tar i vei for å utforske vårt nyoppdagede land. Jeg fisker meg rundt hele pynten der hvor sivet ikke er for tett, men her var særdeles liten aktivitet å spore. I fortvilelse går jeg tilbake mot leiren da jeg kommer på ett tråkk jeg ikke har oppdaget tidligere. 100 meter lengre inn i skogen finner jeg et fint lite vann. Med en gang ser jeg ringene i vannet som kommer å går som glorier sendt fra oven.

23 - Abbortjønn ved Storbuddhåen

Abbortjønna.

Jeg huker meg ned bak en stein og tar noen kast med både sluk å spinner. Ingen respons. Som en indianers skygge sniker jeg meg helt ned til vannkanten for å få et bedre blikk over det jeg jakter på. Det kryr av abbor. Masse små abbor. De svømmer i stim frem og tilbake rundt en gammel bever bolig. Jeg gomler i meg noe sjokolade mens jeg sitter på en stein å iaktar de forskjellige formasjonene med fisk som strømmer inn og ut av kvisthaugen. Noen må jo stå for alt dette avkommet. Fiskefar og fiskemor kan ikke være langt vekke tenker jeg. Markboksen letes frem og jeg river i ei feit klyse saftig meitemark på kroken. I det klysa treffer vannspeilet raser abborstimen mot den, gleffsene som sulteforede gjedder. Det ender med at jeg må ofre flere mark for den gode sak. Som utdøver av en fisketeknikk så primitiv som trepinne, hyssing og krok smyger jeg meg langs bredden av vannet med marken svømmende etter. Man må reagere raskt hvis de små viser sin interesse for agnet, de spiser det rent på sekunder uten at du får noe glede av det.

24 - Abbortjønna

Abbor i flere forskjellige størrelser.

Jeg returner blodig til campen med et stort glis om munnen. Bloded kommer fra alle de åpne sårene den største og mest blodtørstige knott typen jeg har opplevd har etterlatt seg mens jeg konsentrert har lurt i land to feite abborer. Gliset kommer selvfølgelig fra fangsten.

24b - Lunsj abbor

Rensing av fisk. Foto: A. Berthelsen.

Sulten som aldri før flår vi fiskene og serverer oss selv et herremåltid med potetmos som tilbehør.

Etter en siesta går vi opp å tar to til for kveldsmat. Disse griller vi direkte på bålglør med skinnet fortsatt på og skreller de i etterkant. Abbor à la carte med sitronpepper og gastromat. Helt perfekt!

26 - Middag

Selv kunne jeg like så godt latt fiskestanga ligge hjemme.

Utpå kveldingen går atter en gang fokuset over på vassdraget. Røavassdraget, med sitt berømt gode fiske. Selv tenker jeg det har gått mer kaffegrut en fisk ned den elva her under dette oppholdet, men her skal stor fisk i land uansett hvor nøye dette vannet må gås i sømmene.

19c - Solnedgang i lyngen

Foto: A. Berthelsen.

I det solen går ned begynner det så smått å skje saker å ting. I starten bobler det lett, men etterhvert koker det utpå Buddhåen. Gjedda jager småfisk i sivet og annen fisk er oppe etter mygg og andre insekter lenger ute. I rekordfart er jeg ute i gummibåten, som har mistet en god del av sitt luft volum etter at solvarmen har sluppet taket. Jeg flyter på håpet og fiskestanga viftes like aktivt som den ledige hånden vifter bort mygg og knott. Jeg sveiver over, under, til høyre, venstre og rett gjennom vak etter vak. Men ingen fisk vil ha det jeg byr på.

19b - kveldsfiske

Kveldsfiske. Foto: A. Berthelsen.

Som verdensøkonomien sent på 2000-tallet bukket plutselig alle fiskene under uten forvarsel. Det er merkelig hvordan alle disse individene kan samhandle slik. Slukøret padler jeg til land tomhendt. Jeg forsøker å sette meg i lyngen for å furte litt, men myggen inspirerer fort til et mer aktivt gjøremål. Vannet er blank stille. Plutselig hører jeg det plasker et sted innimellom all summingen rundt ørene på meg og horisonten. Igjen er jeg i gang med fiskestangen. Denne gang fra land. Jeg ser flere insekter bli sendt til de evige jaktmarker, både av meg selv og av sulten storfisk. Langt der ute øyner jeg håp. I sluksettet har jeg et hemmelig våpen. En sluk jeg har tatt de utroligste fangster på. Den festes kjapt på enden av snøret. I det snella går og sluken svever gjennom myggsvermen tramper jeg frem og tilbake langs vannbredden i et voldsomt tempo for å unngå de flyvende jævlene som gjør alt for en smak av mitt blod. Hyperaktivt fiske. Plutselig står jeg helt stille. Jeg har fast fisk. Jeg stålsetter meg til kamp. Denne er stor.

28 - Harr

Nattefisket resulterte i en feit harr på størrelse med ei padleåre.

Det ble ikke noe særlig til kamp. Håpet om ørret svant fort hen da fisken lot seg dra på land med like mye livsgnist som en taretorsk. Uansett var gleden av å ha lurt en skapning så intelligent at den biter etter mark og skimrende fjærpryd festet i en krok, stor. Det blir en god frokost om noen timer tenker jeg i det øynene atter en gang lukker seg for litt søvn.

29 - Gå etappe til Svukuriset

Pakket og klar for en real gå etappe.

Et eventyr av en padletur er ved sin ende. Vi kunne godt ha fortsatt opp mot Rogen, men hadde kvelden i forveien bestemt oss for å ta en gå etappe rundt det store majestetiske fjellet vi har hatt i horisonten nesten hele uken, Store Svuku. Fjellet har ligget der å fristet siden første fisk spyttet sluken ut. På kartet ser det ut som en lang etappe. I virkeligheten er det nok lengre, men hvem drømmer ikke om å gå lengre enn horisonten? Vel, de som nettopp har gjort det gjør nok ikke det.

Båtene pakkes sammen og knytes på sekken på en litt mer transportabel måte. Vi forlater vår siste bredde av vassdraget og lar maurene som har tilhold på hver kvadrat centimeter av haugen få sitt dronningrike tilbake. Vi bakser gjennom skog og steinur til vi treffer på DNT-stien som går i sør-vest retning mot Svukuriset.

31 - Grøtå

På tur gjennom Grøtådalen.

Med sola i ryggen tar vi fatt på kappløpet med skyggen på tverrs av Grøtådalen. Her er det mye ørret, av god størrelse også fikk vi både fortalt og illustrert av en gjeng som holdt til i ei koie midtveis gjennom dalbunnen. Vi fikk se ett ørret hode like stort som padleåre-fisken jeg tok natten før. Jeg må innrømme det kriblet litt i kroppen for å slå leir der å fortsette fisket, men vi hadde enda langt igjen før vi nådde Svukuriset på andre siden av fjellet.

34 - Øde steinur

Grøtådalen er i ferd med å gli inn i horisonten bak oss.

Vi bryter sammen i varmen midt oppe på steinsletta under toppen av Store Svuku. Her er en grønn oase med krokete bjørketrær som livnærer seg av en krokete bekk som glir forbi her oppe i høyden.

33 - Oase i steinura

Midt i et øde ingenmannsland finner vi en grønn oase med friskt og kaldt vann!

34b - Rundt Store Svuku

Går mann lenge nok, kommer mann nok rundt… Foto: A. Berthelsen.

Etter 8-9 timers vandring kan endelig føttene luftes og soveposen inntas på teltplassen utenfor Svukuriset. I dag har vi gått langt er det siste som blir sagt før vi våkner neste morgen.

35 - Revlingsjøen

Revlingsjøen.

Dagen etterpå går mest til restitusjon av trette kropper. Vi går inn til Revlingsjøen hvor vi bader å fisker opp noen små ørret som får svømme videre. Utpå ettermiddagen spaserer vi halveis til Elgå. Inne i furuskogen ved enn stri bekk, rett østenfor ei gigantisk maurtue, ser vi sollyset sakte forvinne mens vi har et etegilde uten sidestykke. Det spares ikke på et gram sjokolade. Det pulserer mer i magen enn i brystet når glidelåsen på teltet snurpes igjen for siste gang denne turen. I morgen venter sivilisasjonen…

37 - Påtur ned i skogen

Påtur ned under skoggrensen igjen.

38 - Siste teltplass

Siste natt i skogen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s