August 2020. TO MENN, TO GUMMIBÅTER… neida, eller joda – faktisk. Etter litt gjensidig oppmuntring mellom to kompiser gjennom vår og sommer klaffet det endelig med fri for begge til å gjennomføre en real fisketur. Som bosatt i en storfisk fattig del av vårt langstrakte land måtte vi ty til andre jaktmarker for å tilfredstille våre fiske ego en gang for alle. Så etter en dag med bil, buss og drosje sto vi endelig klar for en helt knall uke i fjellet. Like fulle av forhåpning som sekkene var fulle av havregryn, gastromat og sitronpepper takket vi farvel med mobildekning og hverdagskjas ved inngangen til Hardangervidda, avdeling Røldal. Målet var å gli gjennom Kvennavassdraget ned til Møsvatn i andre enden. Og for en tur det skulle bli.

Det er over 20°C med god margin da vi heiser sekkene opp på skuldrene i halv seks tiden en nydelig ettermiddag ved enden av Valldalsvatnet i Røldal. I kveld skal vi «bare» klyve opp til Holmavatnet. En fin ferd rett i overkant av en mil inn i fjellet, med noe stigning attåt. Vi følger topp moderne traktorvei de første kilometerene inn mot Middalsbu før vi knekker av og inn i fjellet.

Krokete trær og grønn vegetasjon trekker seg mer og mer tilbake etterhvert som vi jobber oss opp den kronglete fjellstien. Vi forlater den frodige Middalen i det vi kommer over kneika og får Vivassdalen med Vivassvatnet i øyesyn. Den slående heten av sol reflektert i lyng får et lite friskt pust av vindtrekk. Vi gidder ikke engang late som vi ikke allerede er gjennomvåte av svette og vurderer laksefiske i det skotske høyland som neste tur. Men fast bestemte på at morgendagen skal startes med luft i båtene, streber vi videre til solen går ned og teltene står ved sørenden av Holmavatnet.

Morgenstund med kulde i munn. Etter gårsdagens ferd i solskinn og syden temperatur føles det litt rart og våkne langt til fjells ved et halvveis islagt vann. Morgendisen svever over vannet og skaper en helt spesiel stemning til turens første morgen kaffe.

Endelig er turen i gang. Det skåles med havregraut før vi blåser opp packraftene. Trette skuldre jubler i det oppakningen knyttes fast på forut toppdekk. Det blir ei staselig skute å sjøsette.

Til tross for en usikker iskant kommer vi oss lett nok utpå. Vinden står stille og alt som kan høres er padletakene og en noe ufin mumling fra undertegnede når han greier å ødelegge fiskesnella på under et kvarter fra fisketurens start. Heldigvis, rutinert som jeg er (blitt) og fullt klar over tilstanden på mitt godt brukte fiskeutstyr, har jeg med både lim og reserve.

Etter endel sikksakk padling, isbryting og snøreslenging, bryter solen endelig skikkelig gjennom i det vi setter fot på land ved østenden av vannet. Første stryk skal padles håper vi. Etter en rekognoseringsrunde fra nærmeste haug ser vi at det må bæres en liten bit, men vi kan fortsatt bli litt våte først!

Snø, is og kulde slipper fort taket utover dagen. Vi padler videre ned mot Kvenna i storslåtte omgivelser. Fisk er det også i disse vannene vi passerer. Etterhver som solen heller mer og mer mot horisonten kommer vi oss i land der Litlos skyller ut i Kvennsjøen. Det har vært en del gode hugg på sluker og agn i dag. Telt og primus monteres og våte klær henges til tørk i det kvelden tar tak. Den vindstille kvelden nytes av både oss, myggen og knotten.

Dagen derpå har vi bestemt skal tilbringes her. Vi har tross alt god tid på oss og teltene har ingen fare der de står bardunert for storm i dette solskinnsværet.

Etter havregraut og kaffe blir det en svipptur til sjøs. Det er så stille utpå Kvennsjøen at kjølstripen etter packraften nok vises fra toppen av fjellene rundt.

Det er greit fiske ved leiren, men det er alltid morsommere å fiske i et vann lengre borte. Her vet vi jo at det er fisk. I denne ånd pakker vi kvikk lunsj og slukskrin og setter i vei til et utvalgt fjellvann litt lengre opp i høyden. Det er mer spennende å gå på epleslang hos naboen enn å plukke epler av eget tre i egen hage.

Vi får da noe fisk i dag også. Når solen går ned ligger vi selv nede for telling med stappmette mager og god drikke i kaffekrusene. Her kunne vi bare blitt.

Neste dag er vi godt inne i rutinene og turen går videre ned vassdraget. Kvennsjøen padles til endes og mange kilometer med rolige stryk ligger mellom oss og neste kaffekjele.

Godt over to mil senere ankommer vi Hansbu området. Her finner vi oss en høyde med god utsikt. I dag har vi kost oss skikkelig. Fisk som slapp og mygg som ikke slapp i løpet av dagen er allerede glemt i det soveposen inntas.

Vi har ingen mangel på godværsdager her oppe og neste dag leverer nok en magisk soloppgang. Vi pakker sammen alt rasket vi har strødd ut av sekkene og gjør oss klare. I det jeg skal vanne potetene rett før avgang aner jeg en mørk sky på andre siden av vannet. Problemet er bare at skyen er på bakkenivå og ikke på himmelen. Jeg knepper igjen nikkersen og myser så i lende. Her kommer jaggu en stor flokk med villrein på rømmen. Jakta starter ikke før om noen dager, så disse er nok skremt i vei av en uskylding turgåer lengre ned på vidda. Vi blir stående å se og høre på de. De peser avgårde rett opp fjellsiden. For en kondisjon. Jeg gjør ferdig mitt gjøremål så padler vi.

Sandvatnet, Gunleiksbuvatnet, Briskevatnet… Det er en fin dag å padle på. Vi bærer forbi en gjeng kano-karer mellom Sandvatnet og Gunleiksbuvatnet. Det så da fryktelig tungt ut å drasse med seg disse fullastede kanoene over land slikt. Vi veksler fiskeskrøner og ser de ikke igjen før de padler forbi oss midt utpå Gunleiksbuvatnet. De hadde et noe strammere tidsskjema enn oss.

På dagens siste bæring snubler vi over en multemyr uten sidestykke. Ingen av oss har sett noe sånt før. Båtene går i lyngen og kopper, kar og kjeft fylles opp på rekordfart. Vi tror ikke våre egne øyne. Det gjør ikke noe om sekkene blir litt tyngre igjen når det er slik last man fører.

Vi traver videre ned mot enda et vann. Vi er forholdsvis tørre og kan ikke ta kveld før vi er i alle fall litt mer våte. Problemstillingen plager oss ikke lenge da vi finner et brukbart stryk ved innløpet til kveldens fiskevann.

Vi glir sakte over vannet inn over en nydelig mørk sandstrand. I det vi trer i land og får dratt opp båtene møtes vi av nok et himmelsk syn. Her er det enda mere multer.

Det trenges vel ikke nevnes mer enn en gang hvor godt vi sov denne natten.

På turens siste padledag våkner vi i tåkeheimen. Men etter en kaffekjele og litt havregraut med multer til har sola brutt helt gjennom og skodda har forlatt oss.

Vi trasker avgårde gjennom den gyldene multemyra til terrenget blir grønt igjen. Bak oss over våre skuldre suser en majestetisk foss i det vi nok engang glir ut på stille vann med båtene. I horisonten til øst truer gråvær, regn og motvind for første gang på denne turen. Men vi anslår enda et par napp før dette kommer over oss. Jeg lener meg tilbake i packraften og nyter øyeblikket. Solen leker gjemsel bak små skyer mens jeg med rolige padletak forflytter meg nærmere ettermiddag og kveld gjennom denne fantastiske kjeden av vann.

Ingen flyvende bitere gjør krav på vårt blod ettersom vinden blir mer og mer leken utover dagen. Vi padler flere gøyale stryk og blir kanskje litt for tøffe etterhvert. Det går uansett greit, men når regnværet skylder over oss midt i turens siste padlestryk, er vi allerede gjennomvåte fra skotupp til capsbrem. Vi evakuerer til land og denne fisketurens siste camp. Før vi i morgen skal forflytte oss til fots ned til Mogen og Møsvatn.

Vi kan nok aldri komme tilbake hit i frykt for å ta glansen fra inntrykket til denne turen.