Etter utallige mil i fjell og skog, på vandring med melksyra og tung ryggsekk, var det på sin plass med en skikkelig skjærgårdstur. Vi mønstret på skuta til Magnus og satte kursen mot en av hjembygdas perler.
Andklakkan en sensommerkveld i August.
Det stilles opp ved marinaen en gang i slingringen mellom ettermiddag og kveld. Båten lastes full av pølser, god drikke og forventningsfullt humør. Det er litt sjø og den beryktede nordavinden blåser litt mer en planlagt, men det spakner som regel av utpå kvelden og det satses på at det skjer i kveld også. Det er heldigvis medvind ut til den planlagte ankerplassen så vi kommer rask frem i den gode børen.
Selv om det blåser friskt har vi klar himmel og gode solforhold.
Båten kjøres rett inn i fjæra som består av den fineste sand som er å oppdrive på disse breddegrader. Litt tang er det her og der, men det hører også hjemme på en plass som dette. Det fortøyes midlertidig i en stein mens alle tar en tørn og får proviant og utstyr i land. Telt slås opp i kamp med vinden og brensel samles fra den tynne vegetasjonen som står spredt rundt på den lille øya.
Magnus inspiserer teltene.
Et kaffekok senere er vi på tur ut på bøljan blå igjen for å se om vi har noe fiskelykke med oss. Vinden feier enda greit slik at bølgene til tider bryter i hvitt. Vi legger til slutt inn årene og peiler oss inn på den medbrakte provianten etter ett heller mislykket fiske.
Fisket er ikke alltid hovedformålet med båtturen.
Da det er på tide med noe kveldsmat blir bålet fyrt og grillpølsene blir lurt fram fra spiskammerset i forteltet. Rundt grua diskuteres alt mellom himmel og hav mens den farlige feieren snur fra nord til øst og undertegnede får all bålrøyken mitt i fleisen.
Ettersom kvelden går videre og solen har sunket under horisonten i vest og månen har steget i øst konkluderes det i at sjølivet her i nord er mye bedre enn slikt kvalmende badeliv nede ved ekvator. Det er kanskje derfor jeg havner uti med dreggen da båten skal fortøyes for natten. Den må ett stykke ut slik at båten ikke feller tørr ettersom vannet trekker seg tilbake. Støvelskillet introduseres og det vasses i vei. Det føles helt greit å komme opp og tilbake til bålet. Alt tørker til slutt, foruten glisene som lyser opp nå og da når vinden blåser litt ekstra liv i flammene.
Fortøyd!
Det er rett og slett nydelig å sitte slik på ett stort skjær å se at lyset trekker seg lenger og lenger vekk i horisonten. Den behagelige rødfargen skimrer i et panorama langs hele himmelranden. Torghatten stikker opp av havet som en blomsterknopp før det blir mørkt.
Torghatten på andre siden av fjorden.
Vi våkner neste morgen til en slående hete. Sol på teltduk er ikke noe å spøke med. Liggeunderlaget dras med utenfor og det døses i vei mens kaffevannet begynner å få lunk ved morgenbålet. Vannet ligger rolig og stille og flyter forbi. Gamlingene kunne nok sett det på fjorden om noen hadde rodd forbi for to timer siden.
Formiddagen nytes i solskinn med etegilde og mye kaffe. Det er en fornøyd gjeng som returnerer til fastlandet etter en vellykket tur til sjøs.
Flere bilder under:
fjelldorado 